søndag 13. desember 2015

Garden of Delight - Big Wheels In Emotion (1987)

For en tid tilbake fikk jeg, for første gang, en forespørsel om hvorvidt jeg hadde enkelte plater, og om disse kunne legges ut i en nær framtid. Grunnet oppgaveskriving har bloggen blitt satt på vent gjentatte ganger, med unntak av enkelte late innlegg, og den kommer sannsynligvis til å være på vent fram til nyåret. Imidlertid ønsker jeg å innfri deler av forespørselen, og i så måte legger vi dermed i dag ut Garden of Delights eneste LP, Big Wheels In Emotion.

Garden of Delight startet som et av Norges første gothband, og sto i stor grad alene innen sjangeren her til lands. Deres første utgivelse, singelen Blessed Minutes, viste et eksperimentelt postpønkband med klare referanser til England og stort hår, men samtidig med et særpreg som gav bandet en tydelig, egen profil. Etter enda en singel, 22 Faces, kollapset imidlertid bandet, og det så en stund ut som om det var slutt. Sistnevnte singel viste en tydeligere fascinasjon for melodiøs popmusikk enn hva debuten hadde gjort, og nettopp denne retningen ble igjen tatt opp da bandet fant sammen igjen for innspillingen av LPen Big Wheels In Emotion. Det gjenforente bandet besto av primus motor Bitten Forsudd, sanger Mai-Britt Kristoffersen og altmuligmann Bjørn Pettersen. Med seg i studio hadde de en lang rekke gjestemusikere (inkludert Terje Rypdal), som gir plata en profesjonell, noe eklektisk lyd. LPens vending mot psykedelisk pop må ha vært et sjokk for de hypotetiske gotherne som hadde vokst seg fast i stort hår og svart netting, og etter utgivelsen tok det ikke all verdens tid før bandet falt fra hverandre. Forsudd og Kristoffersen fortsatte som Einmal Kommt Die Liebe, mens Pettersen ble med i Kraftensemblet.

Monsterlove åpner plata med tunge, dramatiske trommer og snedig orgel. Vokalen er luguber og teatralsk, men det låter overraskende fengende. Når låta ankommer første refreng innser du at du hører på en forvridd poplåt, og det utvikler seg til å bli riktig så fornøyelig. En herlig tuba tuter i vei nederst i låta, og tempoet øker mot slutten, slik at vi ender høyt oppe. Another Way To Drown er ren sukkerspinnpop, stappet full av kassegitar og lyse, sjarmerende harmonier. The Glance lukter av cocktail og cabaret, og fungerer bra. Beating Romance beveger seg fra snill intro via pauker og mannskor til drivende, saksofonassistert gothpønk, toppet med god vokal og herlig aggressiv basslyd, før det hele kollapser i halvtempo og spoken word. Tittellåten bygger på klassiske goth-ingredienser: drivende bass, kirkeklokker, dramatisk piano og veksling mellom luguber heksevokal og spøkelsesaktig koring, og er et klart høydepunkt. Twinkle & Fall er muligens platas beste poplåt, bygd på en herlig romantisk melodi, skinnende gitarer og vakre harmonier: låta er skamløst poppete, fengende og minneverdig. Avsluttende I Sing lener balansen mot goth, og avslutter plata med syv minutter pseudo-østlig jamrende mystikk, som fungerer overraskende bra, tatt foregående beskrivelse i betraktning.




















Garden of Delight - Big Wheels In Emotion

01: Monsterlove
02: Another Way to Drown
03: The Glance
04: White Whisper
05: Beating Romance
06: Big Wheels In Emotion
07: Lilies on a G-String
08: Twinkle & Fall
09: I Sing

**Trykk her for å lytte!**

2 kommentarer:

  1. Hei, takk for at du legger ut alt dette - nostalgien stroemmer paa for en nordmann i utlendighet.

    SvarSlett
    Svar
    1. Bare hyggelig. Noen må jo ta seg av det!

      Slett