søndag 25. oktober 2015

El - Et Hvilested (1987)

Sannsynligheten er høy for at det fantes minst étt band i hver eneste lille by i Norge i løpet av 80-tallet. Jeg kan på ingen måte bevise dette, men med tanke på at selv Hamar, denne lille føflekken på Norges mage, klarte å produsere flere enn ett band, så er det ingen grunn til å tvile.

El er et av disse bandene fra Hamar (i alle fall i utgangspunktet). Det har vist seg å være vanskelig å oppdrive særlig med informasjon om bandet, og jeg velger derfor kun å presentere det jeg vet: bandet var en trio, bestående av Håkon Johnson, Stein Viem og Askild Hagen. Sistnevnte vil være kjent for den trofaste leser som Adrian Cox, synthpoeten hvis plate Flukt & Forvandling er lagt ut her tidligere. El oppsto etter at bandet Nedbør, der i alle fall Hagen var aktiv, la inn årene (navnet speiler da også dette, via en videreføring av vær-tematikk). Tro til form ble Els eneste vinylutgivelse, Et Hvilested, gitt ut via Kulturinstitusjonen Piiv, plate- og kassettselskapet der Hagen/Cox fikk gitt ut de aller fleste av sine prosjekter. 

Låta Et Hvilested låter i de første sekundene påfallende som The Cure anno 1981-82, med en tung, drivende bass, atmosfæriske synther og maskinelle rytmer. Vokalen (som ikke låter helt som Hagen) er dyster og stemningsfull, før refrenget setter inn og sangeren bryter ut i desperate, halvforståelige rop. I motsetning til dette er akkordene i refrengpartiet overraskende lette, noe som skaper en spennende kontrast. Visshet er en mer dvelende sak: synthene dominerer lydbildet, bassen brukes i større grad som et melodisk element, og Hagens snakkesang maler ut poetiske bilder. Låta har noe mystisk ved seg, et spennende, udefinerbart element som hever den over de andre, og et avslutningsparti med en fantastisk, enkel synthsolo understreker låtas kvaliteter. Lykkeønskninger går tilbake til Et Hvilested lydmessig, med mer markant bass og aggressive rytmer, mens Hagens halvkvalte stemme mumler ut noe som er vanskelig å høre. Låta bryter etter hvert sammen i et langt mellomspill der instrumentene gis rom til å puste, men de helt store øyeblikkene forblir fraværende, og låta stopper uten å ha satt noen store inntrykk. 





















El - Et Hvilested

01: Et Hvilested
02: Visshet
03: Lykkeønskninger

**Trykk her for å lytte!**

Ingen kommentarer:

Legg inn en kommentar