fredag 4. september 2015

Russian Amcar Club - Vodka & Kaviar (1988)

Grunnet økt pensummengde og imminent bacheloroppgaveskriving har det gått en stund siden forrige innlegg; jeg kan ikke love at det vil forbedre seg med det første, men jeg vil prøve å få skrevet så ofte som mulig.

Russian Amcar Club var en duo bestående av Geir Birk Nilsen og Svein Solberg, henholdsvis på orgel/sang og trommer. Bandet startet opp som et soloprosjekt for Nilsen rundt 1982, men etter kort tid kom Solberg, som tidligere hadde vært med i Kaare og Partiet, med som fast medlem. Bandet scenedebuterte i 1984, men noe innspilt materiale så ikke dagens lys før i 1987, da et selvtitulert minialbum dukket opp. Året etter fulgte dagens plate, og deretter ble det noenlunde stille; Nilsen gikk til The Popcorn Explosion og spilte med Turboneger, mens Solberg, som på et tidspunkt var med i Ym-Stammen, startet prosjektet Schweinhund; dessuten har han jobbet som produsent, særlig markant for ymse black metal-band. Ikke minst har Solberg en sønn, hvis band Moose Empire er del av kulturkollektivet Hoppla Hesten, som i dag er en av landets viktigste musikkinstitusjoner.

Plata starter med I Like Vodka & Kaviar, og vi transporteres til et parodisk tegneserie-Russland (evt. et ekte, hva vet vel jeg?) der virkeligheten består av kjølige balalaikaraslinger og buldrende bassrøster, trekkspill og, skal vi tro tittelen, vodka og kaviar. Låta er en flott introduksjon, men gir et meget feilaktig bilde av bandets musikk. I Don't Like Rocn'n Roll retter opp i dette; låta setter i gang med et massivt orgelriff, Solbergs enorme trommer og Nilsens demente vokal, messende rundt en tekst som ikke gir all verdens mening. Sekstitallsvibbene er åpenbare, spesielt i en rimelig heftig tamburinbruk, men også i akkordbruken og den iboende enkelheten i musikken. Something to Love er enda en låt i samme stil, massiv og fengende, med krasjende trommer og et råkkenråll-sirkusorgel hentet fra et frikshow. Get Out blir mer manisk, og begynner å ligne Surfin' Bird i sin grelle enkelhet, før en fløytesolo brått dukker opp midt i vellinga. Avsluttende Beat the Beast er platas lengste låt, og drar bandets formel til det ytterligste; orgelet sveller, trommene slamrer, gitar og bass forsterker banduttrykket og gjør det hele til en rimelig amerikansk affære, men vokalen ankrer det hele i Tralala-land. Refrenget er muligens platas beste, og det hele låter som en sinnssyk kveld på et marerittkasino. At bandet ikke gav ut nevneverdig mer er synd, men det er diskutabelt hvorvidt en hel plate med dette ville fungert eller ei.






















Russian Amcar Club - Vodka & Kaviar

01: I Like Vodka & Kaviar
02: I Don't Like Rock'n Roll
03: Something to Love
04: Get Out
05: Beat the Beast

**Trykk her for å lytte!**

Ingen kommentarer:

Legg inn en kommentar