onsdag 8. juli 2015

Alle Tiders Duster - Lillegutt (1982)

Jeg begynner å merke at 1982 var året da undergrunnen i Norge virkelig ristet fra seg og et vell av plater begynte å velte fram for fullt. I dag skal jeg ikke gjøre noe for å forandre dette inntrykket, men heller supplere med den kanskje definitive utgivelsen til Bergens halvstore sønner og døtre, nemlig Alle Tiders Duster.

Alle Tiders Duster var, i mye større grad enn det såkalte bergensbandet The Aller Værste!, et faktisk bergensband: medlemmene var fra Bergen, de sang på kav bergensdialekt, og de nådde egentlig aldri utenfor Hordaland. Hvorvidt det var pga. deres utpregede bergenskhet, eller om det også kan ha noe å gjøre med musikkens konfronterende, teatralske og halvmonotone suppe av stemmer, piggtrådgitar og primitive trommer skal jeg ikke uttale meg for sterkt om, men faktum er at de ikke ble et nytt TAV!. Det var dog sannsynligvis ikke intensjonen heller, da ATD var et teatralsk, performanceinspirert monster, der musikken fungerte som en del av en større helhet. Singelen Lillegutt ble gitt ut i 1982, muligens før debut-LPen Rødt Lys, og står for min del som bandets beste utgivelse, da den viser både det monotone og det mer popvennlige i bandets uttrykk.

Lillegutt starter opp med barnerop og skrål, før en skeiv kassegitar setter et middeltempo som låta følger gjennom sine seks tunge minutter. Refrenget "kan du ikke slå de, så gå med de" messes om igjen og om igjen, flere stemmer kommer til, Lillegutt får beskjed om å bli voksen, og konformitetspresset, samfunnsmaskineriet og familiens knusende bånd materialiseres i musikken mens Lillegutt trampes ned til en våt flekk i Bergens gater. Låta er monumental, full av piggtråder og hånende pekefingre, men samtidig mystisk fengende og et godt valg som singel. B-siden Bærtur er forskjellig på de fleste måter: låta er raskere, drevet av halvtullete vendinger og en munter basslinje, nyveivgitar og håndklapp. Låta er likevel preget av et melankolsk tilsnitt, og mangler de mer fengende elementene fra a-siden. Mot slutten kommer den iboende sykdommen til overflaten, da låta smelter sammen til en suppe av ulyd og manipulasjon. Hvorvidt det var ment symbolsk eller ikke er uvisst, men det fungerer godt som en forlengelse av bandets pseudosamfunnsrefsing.




















Alle Tiders Duster - Lillegutt

01: Lillegutt
02: Bærtur

**Trykk her for å lytte!**

Ingen kommentarer:

Legg inn en kommentar